Da to turister og deres kanalbåtfører blir funnet maltraktert, settes etterforsker Tara Lee på saken. Etter et ytterligere drap må dessuten pensjonerte Eric Visser hentes inn da man frykter at noen kopierer en av hans gamle saker.

Regissør Maas har fortsatt blodig teft og stilsikker regi. Amsterdamned II plukker opp tråden til en av de virkelig store nederlandske kultfilmene og  vaker på grensen mellom oppfølger og reboot. Dette er en nostalgisk slasher ispedd lettbeint humor.

KK

‍

Tove sitter barnevakt for 4 år gamle Liv, mens foreldrene er på reise. Så kommer det ubehagelige telefoner fra en fremmed mann. Terroren eskalerer. Barnevakten som blir terrorisert av en inntrenger, kjenner man godt til fra filmer som “Fright” (1971), “Black Christmas” (1974) og “When A Stranger Calls” (1979), men få har fått med seg at Oddvar Bull Tuhus kom med et norsk bidrag allerede i 1976. Dette er en sjelden, velspilt skrekk-thriller, med en kjølig høststemning. Norsk kultfilm introduserer filmen.

AUS

Toaletthorror har blitt en fast Ramaskrik-tradisjon, og årets rølpete bidrag kommer fra Brasil. Malu driver et eventbyrå i São Paulo og skal arrangere en kjønnsavsløringsfest for en stor influenser. Samtidig som svangerskapet byr på overraskelser, blir både gjester og beboere i leilighetsblokken ofre for glupske krefter på toalettene.

Med utsøkt regi og praktiske effekter serveres vi store mengder skitten, vemmelig galskap. Det er blodig, humoristisk og ikke minst politisk. Bon appétit

KK

‍

Brødrene Rob og James er på vei til farens begravelse sammen med sine respektive partnere. Underveis stanser de ved en landsens veikro, drevet av en familie som nok ikke har det største slektstreet. Etter et ubekvemt og trykkende måltid setter de kursen videre, men havner i en trafikkulykke som utvikler seg til et regelrett mareritt. 

Boxcutter er en vond og slem film, på mange måter en lausunge av Motorsag massakren og den franske ekstremfilmbølgen. Etter en langsom oppbygging eksploderer handlingen i andre akt og byr på ubehag fra øverste hylle. Filmskaperne har lang erfaring med praktiske spesialeffekter, noe som vises i filmens brutale og svært effektive sjokkeffekter. 

TG

Bestevenninnene Ligia og Mayte drømmer om en super femtenårsdag, en såkalt quinceañera, som endelig skal gjøre dem populære på skolen. Men så blir Ligia gravid, og skapningen hun bærer på, er ikke bare en trussel mot henne selv, men mot alle rundt henne.

Dette er en coming-of-age body horror-film med like mye gøyal sjarm som blod og gørr. Filmen utforsker bekymringer rundt seksualitet, voksenlivet, gruppepress og frykten for hva en uforutsigbar fremtid vil bringe. En av filmens styrker ligger i prestasjonene til Greta Martí og Macarena Oz, som bringer en autentisk, rå energi til hovedrollene. Om du hadde sansen for Ginger Snaps (2000) eller Eighth Grade (2018), bør du få med deg Fifteen!

TS

Ramaskrik får storstilt besøk når både Ingrid Bolsø Berdal og Roar Uthaug er med oss på årets festival. Tenk, det er 20 år siden Norge fikk sin første klassiske slasherfilm i Fritt vilt. Regissør Uthaugs første spillefilm ble en gedigen kinosuksess og startet en franchise med to oppfølgere. Sammen med de som var med på eventyret, skal vi feire dette på Ramaskrik med en flott visning og Fritt vilt-fest på hotellet. Da Fritt vilt ble sluppet på kino fredag 13. oktober 2006 kickstartet det filmeventyret om Roar Uthaug, stjerna Ingrid Bolsø Berdal og ikke minst produksjonsselskapet Fantefilm. Hele 257.000 nordmenn så filmen på kino. Til sammen ble trilogien sett av hele 677.000 på kino i Norge og fikk en internasjonal reise som viste frem den norske fjellheimen for hele verden.

- Fritt vilt er en milepæl i norsk skrekkfilm, helt i starten av den nye norske bølgen av skrekk og noe vi i Ramaskrik elsker å leke med 20 år etter. Oppdal er kanskje ikke like isolert, men har omgivelsene med fjell, snø, ski og kulde. Omtrent nøyaktig 20 år etter inviterer vi til film og fest på Skifer Hotel, for anledningen dekorert i riktig stil og med folk fra filmen på besøk, sier festivalsjef Morten Haagensen.

Filmen skal selvsagt vises slik filmer best vises, på kino!
- Fritt vilt 20 år etter i en kinosal blir skikkelig stas. Ingrid Bolsø Berdals rolle i Fritt vilt er ikonisk i norsk film. Å se denne med Berdal og regissør Uthaug til stede blir eksklusivt. Dette blir den perfekte ramma til visningen, og en unik mulighet til å få innblikk i historien bak filmen, sier Haagensen.

Vi befinner oss i Baskerland på 1600-tallet, der den katolske kirken styrer samfunnet med jerngrep og den spanske inkvisisjonens strenge doktriner dominerer. Kattalin er på flukt gjennom skogen etter et klossete forsøk på å ta livet av ektemannen sin. Natten er tung og ugjennomtrengelig, og i skyggene lurer noe urovekkende. I møtet med tre eldre kvinner i skogens mørke blir hun konfrontert med valgene som har formet livet hennes , valg som nå krever et oppgjør.

Gaua er en mørk og atmosfærisk fortelling om det skamfulle og det forbudte, det vakre og det groteske, kjærlighet og frigjøring; vevd sammen med tradisjon, folketro og urgamle forestillinger. Om du interesserer deg for folketro, historie, hekseri og trolldom, er dette filmen for deg!

TSF

Velkommen til det moderne arbeidslivet! I Grind får vi servert fire sammenvevde historier hentet fra en dystopisk samtid. Vi får et innblikk i det intense prestasjonsjaget i et nettverksmarkedsføringsselskap, den endeløse og repetitive hverdagen til en matleveringssjåfør, de digitale grusomhetene en innholdsmoderator møter på jobb, og ikke minst hva som skjer når de ansatte på en kaffebar ønsker å danne fagforening.

Grind er en svart komedie som for noen år siden ville vært en dystopi, men som i dagens USA nok for mange fremstår som en marginal overdrivelse. Filmen viser hva det vil si å være arbeidstaker i en verden preget av økonomisk ulikhet og styrt av grenseløst grådige oligarker, herlig personifisert av Rob Huebel og Barbara Crampton.

TG

Robert er et helt vanlig dekk med helt ordinære ønsker om å eksplodere hoder med telekinese. Vi som publikum følger et publikum som følger med Robert på avstand med kikkert ute i ørkenen et eller annet sted i USA. Det er ikke så viktig. Vi er her alle for å se et dekk drepe folk.

Rubber er lagd av franskmannen Quentin Dupieux som ikke er ukjent for Ramaskrik med sin film Smoking Causes Coughing. Du kan som i hans andre filmer forvente deadpan- og antihumor, men denne er en del mer meta enn hans andre. Om du kommer for å se høy-action hoderulling og blodsprut hvert sekund blir du skuffet da Robert har ingen hast når han ruller fra offer til offer, og når han ikke ruller ser han på TV.

Denne visningen er et samarbeid mellom Trondheim Filmklubb, Ramaskrik og ikke minst Toyota Oppdal som også er vårt visningssted.

Morten Helland

Trondheim Filmklubb

‍

Severin Eskeland er aktuell med sin nye skrekkfilm “Heks”. Men før han laget filmer som “Snarveien” (2009) og “Lyst” (2017), var han en ivrig slasherfilmentusiast med et videokamera. Norsk kultfilm tar en prat med Severin, og vi får se den spede, blodige starten på hans skrekkfilmkarriere, i form av amatørfilmene Slakt (1998) og Slakt 2 (2000). En ungdomsgjeng blir terrorisert av en morder i Ghostface-kostyme, men hvem er morderen? Vi kan love høy bodycount og masse solbærsirup!

AUS

Det er klart for en lenge etterlengtet nyrestaurert og usensurert versjon av Ken Russells spinnville, kontroversielle klassiker The Devils! Denne hyperstiliserte og notoriske filmen er løselig basert på en historisk hekseprosess i Frankrike (demonene i Loudun): Vi er på 1600-tallet der en katolsk prest (Oliver Reed) anklages for djeveldyrkelse og en nonne (Vanessa Redgrave), som begjærer presten, mistenkes å være besatt av djevelen selv.

The Devils er mye: Tenk naken og voldelig maktkritikk a lá Pasolinis Salò blandet med Monthy Pythons Life of Brian, det seksuelle melodramaet Black Narcissus og Zulawskis febersyke mareritt Possession. Filmen er spektakulært brutal og har et voldsomt driv, der det hoppes fra det ene intense, avgjørende øyeblikket til det andre. The Devils er full av karnevalesk vold, maktkritisk refleksjon og overskridende begjær. Endelig kan vi se den nyrestaurert og usensurert på det store lerret!

EEL

‍

Vi er i Galicia, Spania, året er 1976: En uhyggelig fortid kryper sakte, men sikkert inn på det som bare skulle være en hyggelig familiemiddag. Dårlig samvittighet og en grusom historie, den spanske borgerkrigen og Francos diktatur, ulmer i det stille. Skrekken ligger hele tiden og lurer, men er sjelden eksplisitt. Som i John Carpenters The Fog (1980) kan ingen gjemme seg for fortidens tåkete monstre.

Victor Català viser takter i denne langfilmdebuten, som er atmosfærisk skutt og har en fargepalett inspirert av 70-tallet. They Always Come at Night er ikke uten humor, men oser av langsom, gotisk melankoli og mystikk.

EEL

‍